| Arne Aalen | |
 | Arne Aalen rager ørlite høirere enn gjennemsnittet over havet, noen han ustanselig bringer på bane, spesielt i sin omtale av Petter som “pygme”. Petter er usle 188cm og er i forhold til Arne nettopp en pygme. Arne er i følge ham selv et matemagisk geni og mener at Einstein ville gått i lære hos ham hadde denne skaptrønderen (Albert hadde trods alt bart) levet i dag. Arne har hoppet fallskjerm mange steder og skadet seg litt færre steder. Men han lander som regel med benene på bakken. Arne har seilt på de syv hav og vært innom alle kontinenter, inklusiv sydpolen. Han er en kløpper i finsk, og kan si “ullue”, “støvelskaft”, “sabeltanntiger” samt mange andre nyttige gloser. |
| Petter Horntvedt | |
 | Petter har mer hår på brystet enn på toppen av hodet, men han sier som sin far, gamle redacteur Horntvedt: “Jeg er ikke skallet, jeg har bare desentralisert hårvekst”. Petter har også hoppet fallskjerm, men efter mange nestenulykker satset han på paragliding. Slikt flyveutstyr blir av Arne benevnt “pingleving” og Petter vurderer å gå tilbake til det trygge, nemlig fallskjerhoppelse. Petter kan spille flere instrumenter, og han er en ekspert på å stemme kazoo. Når han ikke plager sine omgivelser med totalt unyttig informasjon, gjør han ingenting. Petter er i likhet med Arne, riksmålsmann, og er av den grunn chef (ikke “sjef”) i Astronomer mot orddeling. |
| Jan Erik Wilhelmsen, Fortelleren | |
 | Jan Erik hadde Vic20 som barn, men utviste også musikalske talenter. Dette fremkommer på “Den onde greven” ved at han er den eneste som synger nogenlunde rent. Jan Erik kan lage mange merkelige lyder med kroppen, men det er mest for å akkompagnere visuelle effekter, og er av den grunn ikke brukt på platen. |
| Erling Wiig, Piloten | |
 | Erling er amatørpilot og har ertet på seg militære øvrigheter med lavtflyvning over Ludvand. I tillegg er han sivilinsjenør. Erling mener at flyveselskabet Sterling burde ha eksistert, slik at hr. Wiig kunne ha blitt avbildet ved siden av flyvemaskinene. Dette ville gitt grunnlag for kanonisering av St.Erling. |
| Øyvind Horntvedt, Skalden | |
 | Øyvind lever opp til Bjørnstierne Bjørnsons tese om at gutter med det navnet er antatt å være glade. I likhet med Erling er også Øyvind sivilinsjenør fra NTH/NTNU. Man kan nesten si at Øyvind og Erling er det nærmeste denne platen kommer Knutsen & Ludvigsen rent akademisk. Øyvind er interessert i bil og kan demontere en flensedyse i blinde. Til tross for manglende bart er han skaptrønder. |
| Øyvind Woll, Kong Harald V | |
 | Øyvind ble ved en utilgivelig inkurie forbigått kreditering på langspildpladen. Men han er med. Hans innsats står intet tilbake for de andres hva sangteknikk angår (uten at det behøver å si så meget). Denne utgaven av Øyvind er med på langspildpladen til trods for nidvisen om guljakker. Hvorvidt hans jakke er gul når han tråkker langs landeveier vites ikke, men at han utviser stor grad av storsinnethet er uten en hver tvil. Med årene har han gått i retning av å like synthpop, men han er fortsatt en meget trivelig kar. |
| Hans Ole Velstand, Grev Heinz von Stoltenburg | |
 | Hans Ole lever og ånder for jazz. Han har flere saksofoner og er ellers høyt og lavt. Som den korteste blant artistene på platen er han mest lavt. Selv om Hans Ole liker maltwhisky og rullekake er det likvel Amaronevin som rager høiest på hans preferanseliste. |
| Terje Schrøder, Gitarist | |
 | Terje er dyktig på gitar. Og en likandes kar. |
| Juhani “Jussi” Elo | |
| Vår finske venn. En god nabo av en nær slektning av en av artistene. |